Norsk utenriksfart har i stor grad vært drevet og bemannet av folk fra disse områdene. Siden 1800-tallet har Norge vært blant verdens ledende sjøfartsnasjoner og den internasjonale skipsfarten en bærebjelke i norsk økonomi. Til tross for denne tradisjonsrike næringens betydning, er det ikke tatt vare på et eneste fartøy som kan representere mer enn 150 år med norsk utenriksfart, og det er litt underlig når man samtidig vet at Riksantikvaren har fredet om lag 4000 landbaserte bygninger og anlegg, derav cirka ett hundre og tjue stasjons-bygningert, samt 80 av landets 240 fyr. Disse bygninger og anlegg har alle vært til stor nytte og glede for landets befolkning.

Det er bred politisk enighet og ønske om å bevare et fartøy som kan representere norsk utenriksfarts historie og tjene som et minnesmerke over norske sjøfolk, men det er dessverre åpenbart at Riksantikvaren ikke har hatt samme høye ambisjonsnivå innenfor fartøyvern som innenfor bygningsvern, selv om Riksantikvaren ved flere anledninger har uttalt at et slikt fartøy bør bevares.